Kiné Kaborg

Du skylles i land hver morgen
til det samme som i går
Sand med rester av skjell tar hull
på søvnen når du trår

Tenk at hun levde ett døgn
Tenk at hun døde
Som et nøste uten garn
er du en mor uten barn
uten ditt barn

Du trår ut i et stille rom
tar på klær som er kalde
Skiver uten pålegg
før du må avsted

Tenk at hun levde ett døgn [...]

Du reiser samme vei som før
til et sted som er forandret
Noen spør
andre er for redde

Tenk at hun levde ett døgn [...]

Du går i motvind mot ditt hjem
i en duft av pannekaker
din mann smiler
du kan hvile i hans ro
du bor i hans ro

Tenk at hun levde ett døgn [...]

med ord